«For Menneskesønnen er kommet for å søke å frelse det som var fortapt.»Luk 19,10
Andakter
Andakter er lagt fortløpende nedover på siden og i stolpen til høyre.
- Vi så Hans herlighet av Bernt Stray
- Hvordan leser du av Arnold Bjerkreim
- Du med nåden, jeg med skammen av Magne Austeberg
- Vandre i lyset av Terje Rygh
- Jeg er full viss på det av Arnold Bjerkreim
- Kunsten å være vel tilfreds! Av Eivind Flå
- Hvorledes skal jeg kunne gi deg opp? Av Arnold Bjerkreim
|
i så Hans herlighet Johannes 1;14
Av Bernt Stray
Joh. 16;7 ”Likevel sier Jeg dere sannheten. Det er til det beste for dere at Jeg går bort. For hvis Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis Jeg går bort, skal Jeg sende Ham til dere.” Jesus måtte hjem til Faderen for å fortsette sin tjeneste der, men Den Hellige Ånd ble i stedet sendt ned til jorden, med det formål å vise alle mennesker Jesus. Den Hellige Ånd kan være alle steder på en gang. Joh. 1;14 ”Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.” Vi så Hans herlighet. Det er flere måter Gud viser sin herlighet på. Romerbrevet 1;19-20 sier at Gud viser seg selv gjennom det han har skapt. Nå om våren gjennomgår naturen fornyelse. Den minste ting i naturen er et under, og vitner blant annet om den forandring som skjer når et menneske blir frelst. Moses ville se Guds herlighet. Ingen kan se Gud og overleve, det skjer først når vi får et nytt herlighetslegeme. Moses fikk se Gud bakfra – han så en herlighet som svant (den gamle pakt). Men vi ser Hans herlighet pga. vår høyhellige tro. Hva er det? Jo, det er visshet om ting en ikke ser, å ha lys over evangeliet, en virkeliggjørelse, å se at det er mitt! Der er kjernen av Den Hellig Ånds oppgave. Han elsker å åpenbare Jesus for oss. Jesus vinner seg med omgang. Med det menes at jo mer tid en bruker på å være sammen med Gud, jo mer får en se av Guds herlighet. Bruk tid på Han. Grunn på Hans ord. 1.Kor.2;2 ”For jeg var fast bestemt på at jeg ikke ville vite noe blant dere uten Jesus Kristus og Ham korsfestet.” Legg merke til at ordet ville står i fortid. Guds herlighet stopper ikke med korset, for den herlighet som Du ga Meg, har Jeg gitt dem (Joh.17;22). Vi døde med Kristus, bort fra synden, Satan, dommen og døden. I Kristus er det gamle mennesket borte. Vi kjenner ikke hverandre etter kjødet, men etter Ånden. En gang skal vi få et herlighetlegeme, og da skal vi se Ham som Han er. Men tenk at Hans herlighet allerede nå er vår herlighet! Fritt gjenfortalt av Torgeir Rasmussen - Juli 2010
Hvordan leser du? Lukas 10,26
Av Arnold Bjerkreim
Leser du Bibelen som krav som du skal etterleve? Loven sier: Gjør det, så skal du leve. Eller leser du Bibelen som krav du ikke verken har etterlevet eller kan etterleve. Har du lest og fått en lukket munn? Alle står skyldige for Gud, der er ingen forskjell, alle har syndet. Her er ikke snakk om å love bot og bedring.
Hvordan leser du om den barmhjertige samaritaner? Det er Guds Sønn som kom dit hvor mennesket var etter Adams fall. Vi var falt blant røvere. Sannelig opplever vi å leve i en verden som ligger i det onde og som gjør den nærværende verden ond å leve i. Etter fallet ble mennesket avkledd og tapte sin herlighet. Menneskene står alle uten ære for Gud. Etter fallet ble menneskene liggende halvdød. Det har ikke sans for det som hører Gud til, bare for det som hører menneskene til.
Hvordan leser du? Leser du på denne måten? Guds Sønn kom til denne verden der vi var. Han ser deg. Ingen må gjøre ham oppmerksom på deg. Og når han ser deg, så ynkes han inderlig over deg. Han kommer bort til deg. Til vanlig var det ikke samkvem mellom jøder og samaritaner. Til vanlig er det ikke samkvem med deg og Gud. Men nå ble ikke Guds Sønn avvist og da fikk han anledning å vise godhet mot ham. Han forbandt hans sår. Vi leser om at vi har fått legedom ved han sår. Han bar våre synder på sitt legeme på treet og ved hans sår er vi legt. Han helte olje og vin i dem. Den Hellige Ånd utøste Guds kjærlighet i våre hjerter.
Det er en ting å høre om Guds kjærlighet, men det er noe ganske anner når vi kjenner den blir utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd. Før var vi drevet av den ånd som nå er virksom i vantroens barn, men nå er vi drevet av Kristi Ånd som virker i oss med styrke.
Han førte ham til et herberge og pleide ham. Selv etter at vi er blitt legt ved hans sår, så forblir vi å være pleiepasienter. Noen forblir å være tunge pleiepasienter hele sitt liv. Men han har omsorg for oss, så vi kan legge våre bekymringer på ham.
Han har gitt garanti om pleie helt til han kommer igjen. Vi venter at han skal komme igjen for å hente oss til himmelen. Har du latt ham lege deg ved sine sår? Har han fått løfte deg opp så du drives av Guds Ånd? Har han fått begynne å pleie deg?
Kristus skal komme igjen til frelse for dem som venter på ham. Er du blant dem som venter på ham?
August 2008
Du med nåden, jeg med skammen
Av Magne Austeberg
"Alle tollmenn og syndarar heldt seg nær til Jesus for å høyra han. Og både farisearane og dei skriftlærde murra og sa: Denne mannen tek imot syndarar og et saman med dei"!
Me ser her at det var ein "spesiell sort" mennesker som blei dradd til Jesus! ! "--Alle tollmenn og syndarar heldt seg nær til Jesus--." Dette var slike som hadde bruk for Jesus for sine synders skyld!
Tollmennene på Jesu tid var landssvikarar. Det var menn som hadde gått i teneste hjå okkupasjonsmakta, og som ofte gjorde seg rike på sine landsmenn til fordel for fienden. Syndarar betyr slike menneske som lever i eit openbart syndeliv. Derfor er det vel ikkje så underlig at farisearane og dei skriftlærde reagerte på at Jesus heldt seg saman med "tollmenn og syndarar".
Men Jesus var jo nettopp kommen for å frelse syndarar. Den som ser og erkjenner sin synd får bruk for syndeberaren Jesus. Derfor synger og frelste syndarar med i songen: "Du som freden meg forkynner, Du en Frelser, jeg en synder, Du med Amen, jeg med bønn, Du med nåden, jeg med skammen, - Å, hvor vi dog passer saman, Du Guds salvede, Guds Sønn!"
Tenk om Jesus ikkje var komen for slike! Då hadde det ikkje vore håp for ein einast av oss! For etter Guds attest er me alle syndarar som trenger ein Frelsar. Slik det står i Rom. 3,22-23. "For det er ingen skilnad, alle har synda og står utan ære for Gud."
Derfor er syndarvenen Jesus vår einaste redning med tanke på frelse og evig liv. I Jesus får du eiga ein fullkommen tilgjeving for alle dine synder!
"O Herre, til hvem skulle vi dog gå hen? Du har jo det evige livet! Kun du bærer navnet som synderes venn, kun du har ditt livsblod oss givet.
27. Februar 2008
Vandre i lyset.
Av Terje Rygh
Gnostikerne (religiøs retning) hvedet de hadde samfunn med Gud (1. Joh.1,6), men de vandret i mørke. De levde i åpenbar uoverenstemmelser med Guds og Jesu ord. Gnostikerne var fanget i et religiøst bedrag. De hevdet de hadde samfunn med Gud, men deres liv var ikke preget av Guds Ånd og hans ord.
Apostelen Johannes underkjenner deres samfunn med Gud. Han sa de levde i en løgn, i et bedrag.
1. Johannes 1,7 "men dersom vi vandrer i lyset, liksom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu hans Sønns blod rensere oss fra all synd.
De sanne troende vandret i lyset, de levde i hellighet og renhet, deres liv var preget av Guds Ånd og hans ord. De sanne troende vandret i lyset, og bekreftet dermed at de hadde samfunn med Gud som var lys.
Å vandre (leve) i lyset er ikke det samme som å være fullkommen og perfekt. Den som vandrer i lyset både feiler og faller, men han erkjenner sin synd, bekjenner den og vender seg bort fra den.
1. Johannes 1,9 "dersom vi bekjenner våre synder er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet".
Den sanne troende har Jesus og hans renhet som forbilde. Han renser seg, liksom Jesus er ren (1. Joh. 3,3)
Helliggjørelsen er Åndens og Ordets verk i den troendes liv. Ånden renser oss, helliger oss, vi blir mer og mer lik Jesus i holdning og handling.
Rettferdiggjørelsen skjer i et nu ved troen, den er en fullført handling - Helliggjørelsen er en prosess som pågår gjennom hele livet, Ånden former oss til Kristi bilde.
18. februar 2008
Jeg er fullt viss på det. Filp. 1,6
Av Arnold Bjerkreim
Gud vil ikke at vi skal være uvitende. I Bibelen lar Gud oss få vite det vi ellers ikke ville ha anledning til å vite noe om. Gud vil at vi skal vite om de store gjerninger Gud har gjort for oss på Golgata.
Jeg er fullt viss på at Gud i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser. Jeg er fullt viss på at han har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. Jeg er fullt viss på at han ber: La eder forlike med Gud! Men her er jeg fullt viss på dette. Hva er det? Han som begynte en god gjerning i eder.
Har han fått begynt å gjøre en god gjerning i deg? Har han fått utøse Guds kjærlighet i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd? Det er en ting å høre om Guds kjærlighet, men det er noe ganske annet når Den Hellige Ånd får utøse den i ditt hjerte.
Det er en ting å høre om en god parafyme, men det er noe ganske annet når den blir utøst. Da blir huset fylt av duften. Vi blir en Kristi vellukt for Gud og vi er en Kristi vellukt blant dem som blir frelst, og blant de som går fortapt.
Fordi han elsket oss først, så elsker vi. Det var en god gjerning Den Hellige Ånd gjorde da han utøste Guds kjærlighet i mitt hjerte. Har han fått begynne den gode gjerning i ditt hjerte?
Jeg er fullt viss på dette, at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. På Jesu Kristi dag skal han forvandle vårt fornedrelses legeme og gjøre det likt med hans herlighets legeme. Har han fått begynt, så skal han fullføre. Det er jeg fullt viss på.
Det er rimelig for meg å tenke således om eder alle, siden dere alle har del med meg i nåden. Har du del i nåden, så er jeg viss på at han skal fullføre den gode gjerning han har begynt å gjøre i deg. Vi skal bli ham lik, når vi får se ham som han er. Vi sier i vår dagligtale: jeg er ikke ganske sikker, men jeg tror det. Men Bibelen sier: Fordi jeg er ganske sikker, så tror jeg.
Martyren Justin ble spurt av bøddelen: Mener du virkelig at du går til Paradis når du blir halshugget? Nei svarte han, det mener jeg ikke, men det er jeg ganske sikker på, fordi Gud har sagt det.
Hva syns du? Er du sikker?
18. mars 2007
|
|
Kunsten å være vel tilfreds!
Av Eivind Flå
"Jeg bytter ei min stilling bort for gods og gull og ære. Fornem og rik er ei så stort som vel tilfreds å være" (gammel sjømannsvise)
"Derfor er jeg vil tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!"
2. kor. 12.10
|
Selvtilfreds, men utilfreds! Mett, men sjelden hungrer! Rik, men åndelig fattig! Underholdt, men alt er dog bare tomhet! Mon tro om ikke dette er hva svært mange opplever i dagens samfunn. En ting er i alle fall sikkert: Sann tilfredshet kan ikke kjøpes for penger! Levestandard er ikke det samme som livskvalitet! Pengekjærhet skaper i virkeligheten bare større utilfredshet. Mye vil ha mer! Og resultatet blir at man flakker urolig og hvileløst omkring, stadig på jakt etter noe mer, aldri riktig fornøyd. Det er nemlig ikke slik at når man får mer og mer av det man har lyst på, så øker tilfredsheten. Der er som sagt to måter å være rik på. Den ene er å ha alt man ønsker seg. den andre er å være tilfreds med det man har!
Som det store motstykke til dagens overfladiske og selvrealiserende holdning kan vi betrakte Paulus, hedningenes apostel. I Apg 16 leser vi om Paulus og Silas som ble brakt til et fangehull, med blodig rygg, sår og smerter. Menneskelig sett burde klagesangen ha lydt, men i stedet lød lovsang! Hvorfor? Jo, de var vel tilfreds. I omgivelsene var det intet å være tilfreds over. Omstendighetene var tvert imot svært utilfredsstillende. Tilfredsheten kom innenfra! Det var en glede som var født i deres hjerter, som følge av et goddommelig inngrep. Herren selv var blitt deres glede og tilfredshet! Derfor skriver Paulus som han gjør i 2kor 4,9: "...forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått".
Senere møter vi Paulus i lenker og fangenskap i Rom. I den situasjonen skrev han Filipperbrevet - gledens brev, og alt i brevet vitner om en mann som er vel tilfreds. I Fil 4,11 skriver han: "For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har". Han har altså lært å være tilfreds, til tross for særdeles vanskelige forhold. Også for oss er det slik at tilfredshet er noe som må læres. Det er ikke noe vi i utgangspunktet kan! Det som gjorde Paulus tilfreds var hva han eide i Jesus. Charles Swindoll skriver så treffende at "Paulus har gjort Kristus til objekt for sitt liv, og derfor har tilfredshet erstattet fristrasjon". Paulus lærte å være tilfreds i alle ting, under alle forhold! Han opplevde under sin vandring hva David sier i Salme 23,1: "Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting". Paulus skriver i Fil 4,19: " Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus". Det handler om fullkommen tilfresstillelse! Alt hva Paulus manglet i seg selv, ja, det fant han i Guds elskede sønn! Derfor, og bare derfor var han tilfreds!
I Hebr. 13,5 står det: "La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg". Hemmeligheten til sann tilfredshet ligger også for oss i hva vi har i Herren. Det gjelder å bli tilfreds med hva Faderen er tilfreds med! Det ble åpenbart ved Jesu dåp i Jordan. Da lød det en røst fra himmelen som sa: "Dette er min sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag". Faderen så med tilfredshet på Sønnen. Har du behag i hva du har i Guds sønn? Det er nemlig bare et sted hjertet finner sann tilfredsstillelse, og det er i ham!
I Salme 131,2 møter vi en David som har funnet all sin tilfredshet i Herren selv: "Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie som et avvent barn hos sin mor. Som det avvente barn er min sjel hos meg". Bildet er klart. Før barnet er avvent er det mest opptatt av hva mor gir. Det avvente barn kan derimot sitte stille på mors fang, vel tilfreds med mor selv. Så er det bra å være takknemlig for alt hva Gud har å gi, enda større er det dog å være tilfreds med Herren selv! Han alene er i stand til å mette din sjel med det som godt er (Salme 103,5). "Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse" (Salme 62,2). Den svenske forkynneren Emil Gustafson skriver det slik: "Jeg venter tålmodig, tilfreds med min lodd, Til engang hvert hvorfor får svar. En arv uten like hos Gud jeg har fått. Det herlige håpet jeg har".
Mars 2007
|
Hvorledes skal jeg kunne gi deg opp?
Hos. 11,8
Skrevet av Arnold Bjerkreim
|
Det er Gud som spør med tanke på deg som han har kalt på så lenge.
Jo mer han har kalt på deg, dess mer har du gått bort fra ham. Han har dradd deg med kjærlig- hetens bånd. Gud elsker deg. Du ligger ham på hjerte. Guds hjerte vender seg i ham av medynk med deg. Da Jesus så folket, da ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.
Da Jesus så byen Jerusalem, gråt han over den, fordi de ikke kjente til det som ville komme over dem, fordi han er Gud og ikke et menneske. Han kommer ikke til deg med glødende harme. Gud lot straffen for våre synder ramme sin Sønn, for at du skulle ha fred. Men til i dag er det mange som ikke har vendt om til Gud. Gud sier at årsaken til at du ikke vender om til Gud er at du henger fast.
Da mennesket falt bort fra Gud, kom de i et mørke som de sitter fast i. Menneskene elsker mørket framfor lyset. Selv når du får valg, så velger du mørket framfor lyset. Mørket holder deg ganske fast. Du vil ikke vende om til Gud som er lys. Men Gud kan ikke gi deg opp. Selv om du i din manndomskraft kjemper med Gud, så kan ikke Gud gi deg opp.
Han kjempet med Gud og vant, står det om Jakob. Hvordan i all verden gikk det til? Det skjedde ved at han gråt og ba om nåde. Når det gikk opp for ham, at Gud var den sterke som kunne knuse ham med sin allmakt, så overga han seg og ba om nåde. Han kapitulerte. Der møtte han Gud. Der taler Gud til oss. Gud fant ham i ødemarken blandt ørkenens hyll. Dette stedet kalte han Betel, som betyr hus og nådens hus.
Gud kan ikke gi deg opp. Han kaller og leter etter deg i dag som han gjorde i går. Du blir løst i det øyeblikk du ber om nåde. Jeremias sier: Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Jeg lot meg forlike med Gud ved hans Sønns død.
13. januar 2007
|
Vandre i lyset.
Av Terje Rygh
1. Johannes 1,5 sier " og dette er det budskap som vi har hørt av ham og forkynner dere at Gud er ly, og det er intet mørke i ham. Gud er lys: dvs. han er hellig, ren, uten synd.
Grostikerne (religiøs retning) hvedet de hadde samfunn med Gud (1. Joh.1,6), men det vandret i mørke. De levde i åpenbar uoverenstemmelser med Guds og Jesu ord. Grostikerne var fanget i et religiøst bedrag. De hevdet de hadde samfunn med Gud, men deres liv var ikke preget av Guds Ånd og hans ord.
Apostelen Johannes underkjenner deres samfunn med Gud. Han sa de levde i en løgn, i et bedrag.
1. Johannes 1,7 "men dersom vi vandrer i lyset, liksom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu hans Sønns blod rensere oss fra all synd.
De sanne troende vandret i lyset, de levde i hellighet og renhet, deres liv var preget av Guds Ånd og hans ord. De sanne troende vandret i lyset, og bekreftet dermed at de hadde samfunn med Gud som var lys.
Å vandre (leve) i lyset er ikke det samme som å være fullkommen og perfekt. Den som vandrer i lyset både feiler og faller, men han erkjenner sin synd, bekjenner den og vender seg bort fra den.
1. Johannes 1,9 "dersom vi bekjenner våre synder er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet".
Den sanne troende har Jesus og hans renhet som forbilde. Han renser seg, liksom Jesus er ren (1. Joh. 3,3)
Helliggjørelsen er Åndens og Ordets verk i den troendes liv. Ånden renser oss, helliger oss, vi blir mer og mer lik Jesus i holdning og handling.
Rettferdiggjørelsen skjer i et nu ved troen, den er en fullført handling - Helliggjørelsen er en prosess som pågår gjennom hele livet, Ånden former oss til Kristi bilde.
18. februar 2008
Jeg er fullt viss på det. Filp. 1,6
Av Arnold Bjerkreim
Gud vil ikke at vi skal være uvitende. I Bibelen lar Gud oss få vite det vi ellers ikke ville ha anledning til å vite noe om. Gud vil at vi skal vite om de store gjerninger Gud har gjort for oss på Golgata.
Jeg er fullt viss på at Gud i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser. Jeg er fullt viss på at han har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. Jeg er fullt viss på at han ber: La eder forlike med Gud! Men her er jeg fullt viss på dette. Hva er det? Han som begynte en god gjerning i eder.
Har han fått begynt å gjøre en god gjerning i deg? Har han fått utøse Guds kjærlighet i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd? Det er en ting å høre om Guds kjærlighet, men det er noe ganske annet når Den Hellige Ånd får utøse den i ditt hjerte.
Det er en ting å høre om en god parafyme, men det er noe ganske annet når den blir utøst. Da blir huset fylt av duften. Vi blir en Kristi vellukt for Gud og vi er en Kristi vellukt blant dem som blir frelst, og blant de som går fortapt.
Fordi han elsket oss først, så elsker vi. Det var en god gjerning Den Hellige Ånd gjorde da han utøste Guds kjærlighet i mitt hjerte. Har han fått begynne den gode gjerning i ditt hjerte?
Jeg er fullt viss på dette, at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. På Jesu Kristi dag skal han forvandle vårt fornedrelses legeme og gjøre det likt med hans herlighets legeme. Har han fått begynt, så skal han fullføre. Det er jeg fullt viss på.
Det er rimelig for meg å tenke således om eder alle, siden dere alle har del med meg i nåden. Har du del i nåden, så er jeg viss på at han skal fullføre den gode gjerning han har begynt å gjøre i deg. Vi skal bli ham lik, når vi får se ham som han er. Vi sier i vår dagligtale: jeg er ikke ganske sikker, men jeg tror det. Men Bibelen sier: Fordi jeg er ganske sikker, så tror jeg.
Martyren Justin ble spurt av bøddelen: Mener du virkelig at du går til Paradis når du blir halshugget? Nei svarte han, det mener jeg ikke, men det er jeg ganske sikker på, fordi Gud har sagt det.
Hva syns du? Er du sikker?
18. mars 2007
|
|
Kunsten å være vel tilfreds!
Av Eivind Flå
"Jeg bytter ei min stilling bort for gods og gull og ære. Fornem og rik er ei så stort som vel tilfreds å være" (gammel sjømannsvise)
"Derfor er jeg vil tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!"
2. kor. 12.10
|
Selvtilfreds, men utilfreds! Mett, men sjelden hungrer! Rik, men åndelig fattig! Underholdt, men alt er dog bare tomhet! Mon tro om ikke dette er hva svært mange opplever i dagens samfunn. En ting er i alle fall sikkert: Sann tilfredshet kan ikke kjøpes for penger! Levestandard er ikke det samme som livskvalitet! Pengekjærhet skaper i virkeligheten bare større utilfredshet. Mye vil ha mer! Og resultatet blir at man flakker urolig og hvileløst omkring, stadig på jakt etter noe mer, aldri riktig fornøyd. Det er nemlig ikke slik at når man får mer og mer av det man har lyst på, så øker tilfredsheten. Der er som sagt to måter å være rik på. Den ene er å ha alt man ønsker seg. den andre er å være tilfreds med det man har!
Som det store motstykke til dagens overfladiske og selvrealiserende holdning kan vi betrakte Paulus, hedningenes apostel. I Apg 16 leser vi om Paulus og Silas som ble brakt til et fangehull, med blodig rygg, sår og smerter. Menneskelig sett burde klagesangen ha lydt, men i stedet lød lovsang! Hvorfor? Jo, de var vel tilfreds. I omgivelsene var det intet å være tilfreds over. Omstendighetene var tvert imot svært utilfredsstillende. Tilfredsheten kom innenfra! Det var en glede som var født i deres hjerter, som følge av et goddommelig inngrep. Herren selv var blitt deres glede og tilfredshet! Derfor skriver Paulus som han gjør i 2kor 4,9: "...forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått".
Senere møter vi Paulus i lenker og fangenskap i Rom. I den situasjonen skrev han Filipperbrevet - gledens brev, og alt i brevet vitner om en mann som er vel tilfreds. I Fil 4,11 skriver han: "For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har". Han har altså lært å være tilfreds, til tross for særdeles vanskelige forhold. Også for oss er det slik at tilfredshet er noe som må læres. Det er ikke noe vi i utgangspunktet kan! Det som gjorde Paulus tilfreds var hva han eide i Jesus. Charles Swindoll skriver så treffende at "Paulus har gjort Kristus til objekt for sitt liv, og derfor har tilfredshet erstattet fristrasjon". Paulus lærte å være tilfreds i alle ting, under alle forhold! Han opplevde under sin vandring hva David sier i Salme 23,1: "Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting". Paulus skriver i Fil 4,19: " Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus". Det handler om fullkommen tilfresstillelse! Alt hva Paulus manglet i seg selv, ja, det fant han i Guds elskede sønn! Derfor, og bare derfor var han tilfreds!
I Hebr. 13,5 står det: "La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg". Hemmeligheten til sann tilfredshet ligger også for oss i hva vi har i Herren. Det gjelder å bli tilfreds med hva Faderen er tilfreds med! Det ble åpenbart ved Jesu dåp i Jordan. Da lød det en røst fra himmelen som sa: "Dette er min sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag". Faderen så med tilfredshet på Sønnen. Har du behag i hva du har i Guds sønn? Det er nemlig bare et sted hjertet finner sann tilfredsstillelse, og det er i ham!
I Salme 131,2 møter vi en David som har funnet all sin tilfredshet i Herren selv: "Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie som et avvent barn hos sin mor. Som det avvente barn er min sjel hos meg". Bildet er klart. Før barnet er avvent er det mest opptatt av hva mor gir. Det avvente barn kan derimot sitte stille på mors fang, vel tilfreds med mor selv. Så er det bra å være takknemlig for alt hva Gud har å gi, enda større er det dog å være tilfreds med Herren selv! Han alene er i stand til å mette din sjel med det som godt er (Salme 103,5). "Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse" (Salme 62,2). Den svenske forkynneren Emil Gustafson skriver det slik: "Jeg venter tålmodig, tilfreds med min lodd, Til engang hvert hvorfor får svar. En arv uten like hos Gud jeg har fått. Det herlige håpet jeg har".
Mars 2007
|
Hvorledes skal jeg kunne gi deg opp?
Hos. 11,8
Skrevet av Arnold Bjerkreim
|
Det er Gud som spør med tanke på deg som han har kalt på så lenge.
Jo mer han har kalt på deg, dess mer har du gått bort fra ham. Han har dradd deg med kjærlig- hetens bånd. Gud elsker deg. Du ligger ham på hjerte. Guds hjerte vender seg i ham av medynk med deg. Da Jesus så folket, da ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.
Da Jesus så byen Jerusalem, gråt han over den, fordi de ikke kjente til det som ville komme over dem, fordi han er Gud og ikke et menneske. Han kommer ikke til deg med glødende harme. Gud lot straffen for våre synder ramme sin Sønn, for at du skulle ha fred. Men til i dag er det mange som ikke har vendt om til Gud. Gud sier at årsaken til at du ikke vender om til Gud er at du henger fast.
Da mennesket falt bort fra Gud, kom de i et mørke som de sitter fast i. Menneskene elsker mørket framfor lyset. Selv når du får valg, så velger du mørket framfor lyset. Mørket holder deg ganske fast. Du vil ikke vende om til Gud som er lys. Men Gud kan ikke gi deg opp. Selv om du i din manndomskraft kjemper med Gud, så kan ikke Gud gi deg opp.
Han kjempet med Gud og vant, står det om Jakob. Hvordan i all verden gikk det til? Det skjedde ved at han gråt og ba om nåde. Når det gikk opp for ham, at Gud var den sterke som kunne knuse ham med sin allmakt, så overga han seg og ba om nåde. Han kapitulerte. Der møtte han Gud. Der taler Gud til oss. Gud fant ham i ødemarken blandt ørkenens hyll. Dette stedet kalte han Betel, som betyr hus og nådens hus.
Gud kan ikke gi deg opp. Han kaller og leter etter deg i dag som han gjorde i går. Du blir løst i det øyeblikk du ber om nåde. Jeremias sier: Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Jeg lot meg forlike med Gud ved hans Sønns død.