«Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige»Åp. 1:8

Historien

Bakgrunn

I begynnelsen av det 20. århundre hadde Ferkingstad sokn ingen bedehus, soknet hadde kun kirken. Mange hadde trang til å samles utenom gudstjenestene. Skolehusene, losjelokalet og private heimer ble da brukt som forsamlingshus. En kjent bygdemann som var en av forgangspersonene for bedehusbyggingen på Langåker uttalte følgende:

 

I år 1919 brød det ut en dypt-pløyende vekkelse på Langåker og omliggende steder. Herren i sin nåde bøiet sig ned og ved sin Hellige Ånd gjorde oss ængstelige og urolige over vore synder imod Gud og mennesker. Vi anråpte så Herren om nåde og tilgivelse, både ungdom, manndom og nogen aldinger. Vår Gud og Far i himmelen modtog oss på den måte, Han viste oss sin søn Jesus Kristus i blod og sår på korset for våre synder, og senket fred i vore sjele. Vi fikk med andre ord tro oss frelst,-og en sterk trang i vore hjerter til å takke Gud for frelsen var født.

 

Som det fremgår av sitatet var vedkommende en av de mange som ble frelst under denne store vekkelsesbølgen.

 

Losjelokalet på Søre-Langåker var stedet de største slagene stod, redskapene Gud brukte var Adolf Bjerkreim og Carsten Line, to kjente og kjære predikanter fra sørvestlandet. Det blir sagt at kvar kveld blei sjeler frelst. Flere og flere kom til møtene og skulehuset blei for lite. Møtene blei deretter flytta til losje, Gry som hadde større plass. Der holdt Adolf Bjerkreim og Angus MacKinnon møter. Deres forkynnelse var god og varm. Etter ei stund nekta styret for losjen – etter oppfordring frå presten og andre i kretsen – dei å forsette møtene der. Dette blant annet på grunn av at forkynnelsen var i strid med kirkens syn om frelse i dåpen.

 

Så fortsatte møtene og vekkelsen i huset til Lars Gudmundsen som opna dørene i heimen sin. Deretter blei møtene flytta til kyrkja kor det igjen blei vanskelig å fortsetta.   Etter hvert ble altså behovet større og større for et eget samlingshus – et bedehus i bygda.

 

Huset reiser seg

Første oppgave ble nå å anskaffe husgrunn slik at bedehus kunne bygges, samme hvor det ble i krinsen. Det gikk ikke lang tid så ble det kjent at Magnus Odland Hansen Langåker ville gi gratis grunn om bedehuset kunne bygges her. Og her ligger huset i dag (ca 100m øst for Langåker Handelslag).

 

Nå ble det satt opp plakater hvor det ble innbudt til planleggingsmøte i skolehuset for alle som var interessert i å være med å bygge bedehus. Der ble godt oppmøte og det ble bestemt å gå i gang med grunnarbeidet omgående, og arbeidet skulle utføres på dugnad – altså gratis. På det aktuelle møte ble det tegnet en pengegave på om lag 4000,- kroner.   Dette var høsten 1921 og huset skulle etter planen være ferdig sommeren 1922. Møtet vedtok også at huset skulle eies av de troende på stedet som brukte det, uten hensyn til hvilken misjon de arbeidet for eller om de hadde gitt noen pengegave. Men det skulle være et bedehus, ikke et kommunehus. Det ble nedtegnet vedtekter for huset.

 

Så snart vinterfisket var avsluttet reiste noen av de involverte til Stavanger med to fiskeskøyter for å kjøpe materialer. Byggmester Hans J. Rasmussen Langåker, bosatt på Sævelandsvik, var den ledende av dette følget. Materialene ble kjøpt hos Øgreid & Sønner. Når så følget kom til Ferkingstad med tømmeret, var der så kraftig sjødrag at det ikke gikk an til å losse – de måtte gå videre til Åkrehamn.   Noen av de interesserte sprang nordover langs stranda for å få i land tømmer som ble skylt over bord. Andre sprang hjem for å hente hest og slede, alt gikk med liv og lyst med tanke på at der nå skulle bli bedehus i bygda.

 

Bedehuset Berøa stod ferdig og ble tatt i bruk sommeren 1922. Innvielsen fant sted 9. juli 1922. Kostnadene da huset stod ferdig lød på totalt 12 000,- kroner.